Å, Gud, vårt vern i farne år, alt fremtidshåp vi vet,
vårt ly mot stormene som slår, vårt hjem i evighet!
I skyggen av din kongestol bor helgenskaren trygt,
for du er seier, du er sol: Vårt hus på berg er bygt.
Før hav og høyder på ditt bud ble til, og verden var,
av evighet er du, vår Gud – vår konge og vår far.
For deg er tusenårig prakt som kvelden når den flyr,
som siste bleke nattevakt før soloppgangen gryr.
Ja, tiden er en stadig strøm: Den tar oss alle med.
Snart er vi borte lik en drøm, hvem husker så vårt sted?
Å, Gud, vårt vern i farne år, alt fremtidshåp vi vet,
vær du vårt hjem mens stormen slår og så i evighet!
Nr. 835 i Norsk salmebok 2013
sannidalkirke.no 